– Det er ofte fritidsulykker vi rykker ut på, men det hender også at det er arbeidsulykker. Det kan være en arm som er kappet av, klemskader og slike ting. Men mitt generelle inntrykk er at arbeidsfolk er flinke til å ta vare på seg selv, sier pilot Fjelnset.
- Under kyndig ledelse av fallsikringsinstruktør Benny Uppstad ble det to svært lærerike dager, forteller Fjelnset, som til daglig er stasjonert på Evenes i Nordland. For arbeidere som selv skal sørge for at andre redder liv og lemmer er det selvsagt særdeles viktig å ha stort fokus på egen sikkerhet.
Prosedyrer og ryggmargsfølelse
– Dere skal berge mennesker i akutte situasjoner. Hvordan tar dere vare på deres egen sikkerhet?
– Mye handler om sikkerhet og at vi har en plan. Nå kan vi ikke detaljforklare alle scenarioer vi kan komme opp i, så vi har ingen tradisjonell redningsplan. Men planer har vi. Det ligger i prosedyrene våre og er allerede tatt høyde for. Vi har grundige sjekklister som har samme funksjon. I det hele tatt vil jeg påstå at det også sitter i ryggmargen på meg og kollegene
– Vi trener dessuten veldig mye, og fokuset er hele tiden på nødprosedyrer.
Pilot Jens Fjelnset forklarer at det alltid er tre ombord i luftambulansehelikoptrene: piloten, redningsmann og lege.
Kommunikasjonen mellom de tre går som regel på håndsignaler, i tillegg til bruk av trådløs, muntlig kommunikasjon.
Men nettopp fordi denne kan svikte, er det livsviktig at også kroppsignalene er innøvd og forstått av alle ombord.
– Vi har ulike yrker, men rollene sklir inn i hverandre. Vi hjelper hverandre innen hverandres fagfelt. Det dreier seg om basale ferdigheter, som kjennskap til utstyret og assistanse under gjennomføringen av oppdragene.
Matnyttig kurs
De ansatte i Norsk Luftambulanse redder og berger liv, men det kan de selvsagt ikke gjøre uten å ta vare på sine egne.
– Den store bonusen med kurset vi hadde nå er at alt er
direkte overførtbart til det vi gjør i jobben, sier Jens Fjelnset.
– Er dere mer HMS-bevisste enn andre arbeidstakere, tror du?
– Det er klart: jobber du på postkontoret er du mindre utsatt enn vi er. Så vi er nødt til å ha fokus. Konsekvensene er veldig store hvis ikke tar hensyn. Grunnen til at vi ikke slår oss ihjel hver dag er på grunn at vi har en god plan!
Instruktør Benny Uppstad fra utdanning og utstyrsprodusenten Cresto skryter av Fjelnset og kollegene hans.
– Dette er noen usedvanlige trivelige karer, som virkelig tok kurset på alvor. Dette er heltene mine, sier Uppstad.
Avgjørende med redningsplan
Benny Uppstad poengterer at det er alfa og omega at
bedriftene har en redningsplan som er praktisk gjennom-
førbar, og som de ansatte faktisk kjenner godt til.
– Mange firma er flinke til å bruke fallsikrings- og verneutstyr og gi utdanning til personalet. Men det kan skje ulykker selv med verdens beste sikkerhetsanalyse. Det er som kjent denne Murphys lov som gjelder: alt som kan gå galt, går galt.
– Desverre syndes det en del med redningsplan. Det er det ikke alle som har. Når det smeller, da må det gå fort. Skal man berge liv og begrense skadeomfanget, må alle ansatte vite hva de skal gjøre. Det er viktig å få ned evakuerings- og behandlingstiden.
Uppstad forteller at produsentene av rednings- og verneutstyr nå stiller krav til at man kan bruke utstyret.
– Det holder ikke bare å kjøpe det, og så tro at alt er i orden.
Fallsikringsinstruktøren hos Cresto sier at han ofte foretrekker å være tilstede på de faktiske arbeidsplassene for å bistå bedriftene med gode råd og veiledning.
– I forhold til en redningsplan er det viktig med et slik overblikk, eller at jeg har gode bilder av lokasjonen de jobber eller stedet de er på.
Færre dødsfall
Statistikken fra de siste årene er gledelig med hensyn til at antall dødsulykker i arbeidslivet synker. I 2016 var det 25 arbeidsrelaterte dødsfall, mens tallet har vært nesten dobbelt så høyt så sent som i 2013.
Les og last ned artikkelen som PDF her.
----------------------------------------------------------------------------------------
TEKST: JOHN BERGE | FOTO: SKYDDA NORGE/MEDIAMENN
.
Følg oss på sosiale medier:
