Laddar
Laddar
Laddar

Standarder

EN 342

Verneklær mot kulde. Det stilles krav til isolasjonsevne og luftgjennomslipp. Kaldt miljø kjennetegnes av en kombinasjon av fuktighet og vind med temperaturer lavere enn –5 °C.

EN 343

Grunnkrav for regnklær stiller krav til blant annet vanntetthet, dampgjennomslipp, rivestyrke og slitestyrke. Det øverste tallet viser klassen på plaggets vanntetthet (maks. 3). Det nedre tallet viser klassen på plaggets dampgjennomslipp (maks. 3).

EN 471

Verneplagg med ekstra synlighet. Varselplaggene har selvlysende flater og reflekser som oppfyller sertifiseringskravene til design basert på tre forskjellige klasser.

Klasse 1

Verneplagg med fluoriserende stoff, med overflate på minst 0,14 m≤ og reflekser med overflate på minst 0,10 m≤, for bruk der det er behov for det laveste nivået for synlighet.

Klasse 2

Verneplagg med fluoriserende stoff, med overflate på minst 0,50 m≤ og reflekser med overflate på minst 0,13 m≤, for kravet til synlighet ikke er like høyt som i klasse 3.

Klasse 3

Verneplagg med fluoriserende stoff, med overflate på minst 0,80 m≤ og reflekser med overflate på minst 0,20 m≤, for bruk der det er behov for det høyeste nivået for synlighet.    

EN ISO 20471:2012

Klær med høy synlighet.

Verneplagg med ekstra synlighet. Den nye standarden har et nytt symbol hvor det bare er et tall som indikerer varselklassen. Alt varselstoff testes etter vask. Hvis maksimalt antall vask ikke er angitt, er materialet testet etter fem vask. Varselplaggene har selvlysende flater og reflekser som oppfyller sertifiseringskravene til design basert på tre forskjellige klasser, hvor klasse tre er den høyeste sikkerhetsklassen.

Klasse 1

For bruk der det laveste synlighetsnivået er påkrevd. Fluoriserende materiale må ha en overflate på minst 0,14 kvm. Refleksmateriale må ha en overflate på minst 0,1 kvm. 

Klasse 2

For bruk hvor kravene til synlighet ikke er like høye som i klasse 3. Fluoriserende materiale må ha en overflate på minst 0,5 kvm. Refleksmateriale må ha en overflate på minst 0,13 kvm.

Klasse 3

For bruk der det høyeste synlighetsnivået er påkrevd. Fluoriserende materiale må ha en overflate på minst 0,8 kvm. Refleksmateriale må ha en overflate på minst 0,2 kvm.

EN 1150

Synbare verneklær. Klær med god synlighet for ikke-yrkesmessig bruk. Kravene er ikke like strenge som for EN 471. Det er ingen klasser i standard EN 1150.

EN ISO 11611

Verneklær for sveising. Verneklær for bruk ved sveising og liknende arbeid (tidligere EN 470).

Verneklær sertifisert i henhold til EN ISO 11611 gir brukeren beskyttelse mot litt sprut av smeltet metall, og kort kontakt med flamme. Plaggene er klassifisert for beskyttelsesevne mot forskjellige nivåer av sveiseteknologi, som forårsaker mer eller mindre sprut og strålevarme.

Klasse 1 - Beskytter mot mindre farlige sveise teknikker og situasjoner, som forårsaker lavere sprut og strålevarme

Klasse 2 - Beskytter mot risikofylte sveise teknikker og situasjoner, noe som fører til høyere nivåer av sprut og strålevarme

(A1) Begrenset flammespredning

(A2) Begrenset flammespredning, hemmet prøver

Egnet for sveisere og industriarbeidere.

EN ISO 11612

Klær som beskytter mot varme og flammer (tidligere EN 531). Sertifiserte og godkjente plagg som beskytter brukeren ved kontakt med varme og flammer. Egnet for industriarbeidere og elektrikere.

EN 1149

Verneklær med elektrostatisk beskyttelse og redusert risiko for gnistdannelse. Plagget skal brukes som en del av et fullstendig jordet system for å unngå utladning. Egnet der det er eksplosjonsfare, for eksempel ved raffineri.

EN ISO 14116

Verneklær med begrensede egenskaper i brannspredning (tidligere EN 533). Sertifiserte og godkjente plagg som er egnet for industriarbeidere.

EN ISO 61482

Klær som beskytter mot termiske risikoer som skyldes lysbuer. Egnet der det er fare for at det kan oppstå lysbuer.

EN 381

Verneklær for håndholdt motorsag. Klassifiseres etter hvilken hastighet på motorsagkjedet det beskytter mot. Plagget klassifiseres også av ulik design. Design A og B skal brukes ved normal skogsavvirkning utført av profesjonelle skogsarbeidere, som har fått opplæring og har kunnskap om området. Design C dekker hele beina og skal brukes av personer som normalt ikke arbeider med motorsager, eller i helt spesielle situasjoner, for eksempel ved arbeid i trær.

EN 14404

Standarden for knebeskyttere. Standarden inneholder minimumskrav for dimensjoner, samt mekaniske krav som gjennomtrengningsmotstand og kraftfordeling.

EN 1073-2

Verneklær mot radioaktiv partikkelformet forurensning.

EN 14126

Verneklær mot smittsomme stoff.

DIN 32781

Verneklær mot ugressmiddel.

EN 943

Type 1

Gasstette vernedrakter. Det det høyeste beskyttelsesnivået, hvor alle deler av drakten skal være helt gasstette og gi best mulig beskyttelse mot gjennomtrengning av kjemiske og biologiske stoff, samt mot industrikjemikalier i væske- og gassform. Skal også tåle kraftige mekaniske påkjenninger. Åndedrettsluften skal gi overtrykk i hele vernedrakten.

Underklasse 1a: Luftpakken er plassert på innsiden av vernedrakten.

Underklasse 1b: Luftpakken er plassert på utsiden av vernedrakten.

Underklasse 1c: Lufttilførsel kommer utenfra, for eksempel via luftslange.

Type 2

Ikke-gasstette vernedrakter. Beskyttelsesnivå hvor kravet til beskyttelse mot gjennomtrengning av kjemiske stoff og industrikjemikalier gjelder betydelig lavere konsentrasjon enn for type 1. Drakten skal beskytte mot gjennomtrengning av væsker som spruter kraftig med lavt trykk fra ulike vinkler. Drakten skal være væsketett, men den trenger ikke å være gasstett. Åndedrettsluften skal gi overtrykk i hele vernedrakten.

EN 14605

Type 3

Væsketette vernedrakter. Drakter som kan beskytte mot sterke og rettede stråler av flytende kjemikalier, for eksempel slike som kan sprute ut av et ødelagt rør under trykk. For slike kreves et barrierestoff (kjemikalietest i samsvar med permeasjonstest EN 369) og tette sømmer.

Type 4

Sprutsikre vernedrakter. Vernedrakter som kan beskytte mot kjemikalier i væskeform der volumet bygges opp på drakten og danner dammer. For slike kreves et barrierestoff (kjemikalietest i samsvar med permeasjonstest EN 369) og tette sømmer.

EN 13982 - 1(2)

Type 5

Tørrpartikkeldrakter. Drakter som beskytter mot skadelig støv og tørre partikler.

EN 13034

Type 6

Vernedrakter mot begrenset søl. Vernedrakter mot begrenset søl av flytende kjemikalier i væskeform, hvor det ikke finnes konsentrert stråle, og hvor det ikke er noen risiko for at væsken samler seg på drakten, men det kan være en fin tåke av dråper i luften.